Onsdag takket vi farvel med vår aller beste Silke.
BESTE
Mitt beste minne fra Silke er turene våre. Jeg går foran på smal sti og hun går utålmodig bak. Hennes ben nådde lenger enn mine og mitt rusletempo var jo altfor sakte. Hun gikk stadig å smådultet meg i ryggen. «dette er så spennende, la oss gå fortere».
PÅ STALLEN
På stallen var hun mild og fin. Hun var også veldig nysgjerrig og INGENTING skjedde på stallen uten at hun fulgte nøye med.
Hun synes nok ikke det var så spennende å stå bundet på stallgangen. Når jeg leide henne ut av boksen og ut på gangen spaserte hun bestemt rett forbi oppbindingen og strenet ut. «MYE bedre å være ute, det må jo alle forstå.»
Jeg måtte alltid indikere på vei ut av boksen at «Hallo, ikke så fort, jeg bestemmer». Da stoppet hun lydig opp der vi skulle stå.
Hun synes det var sååå godt å bli massert med massasjebørste/hanske og sto som ett tent lys når vi pusset. Jo lenger jeg pusset jo bedre var det. Hadde jeg dårlig tid og bare raste over ble hun rimelig furten.
På boksen var hun alltid nysgjerrig. Hun kom alltid bort å tittet når noen kom nedover stallgangen. Hun tiltet pannen frem og fulgte alle som gikk forbi. Jeg kan fortsatt høre ørene hennes spille på sprinklene. Gikk man inn i boksen ble man invitert til kløing. Du klør meg, jeg klør deg. Populære steder var rett bak ørene og hele manen ned til manken. Da måtte man jo holde en kroppsdel inntil mulen og da fikk man altså klø tilbake.
En annen ting som var stas var trillebårer. De kan man nemlig bruke som klatrestativ. Ved flere anledninger har jeg revet henne ned fra en trillebår. Begge bena plantet oppi trillebåren og hvem vet, kanskje er det plass til bakbena. Hun kunne lett blitt en bra sirkushest på Arnardo.
BESTE
Mitt beste minne fra Silke er turene våre. Jeg går foran på smal sti og hun går utålmodig bak. Hennes ben nådde lenger enn mine og mitt rusletempo var jo altfor sakte. Hun gikk stadig å smådultet meg i ryggen. «dette er så spennende, la oss gå fortere».
PÅ STALLEN
På stallen var hun mild og fin. Hun var også veldig nysgjerrig og INGENTING skjedde på stallen uten at hun fulgte nøye med.
Hun synes nok ikke det var så spennende å stå bundet på stallgangen. Når jeg leide henne ut av boksen og ut på gangen spaserte hun bestemt rett forbi oppbindingen og strenet ut. «MYE bedre å være ute, det må jo alle forstå.»
Jeg måtte alltid indikere på vei ut av boksen at «Hallo, ikke så fort, jeg bestemmer». Da stoppet hun lydig opp der vi skulle stå.
Hun synes det var sååå godt å bli massert med massasjebørste/hanske og sto som ett tent lys når vi pusset. Jo lenger jeg pusset jo bedre var det. Hadde jeg dårlig tid og bare raste over ble hun rimelig furten.
På boksen var hun alltid nysgjerrig. Hun kom alltid bort å tittet når noen kom nedover stallgangen. Hun tiltet pannen frem og fulgte alle som gikk forbi. Jeg kan fortsatt høre ørene hennes spille på sprinklene. Gikk man inn i boksen ble man invitert til kløing. Du klør meg, jeg klør deg. Populære steder var rett bak ørene og hele manen ned til manken. Da måtte man jo holde en kroppsdel inntil mulen og da fikk man altså klø tilbake.
En annen ting som var stas var trillebårer. De kan man nemlig bruke som klatrestativ. Ved flere anledninger har jeg revet henne ned fra en trillebår. Begge bena plantet oppi trillebåren og hvem vet, kanskje er det plass til bakbena. Hun kunne lett blitt en bra sirkushest på Arnardo.
Man skulle passe føttene sine. De fleste hester er forsiktige med hvor de trår, sjekker først beveger seg etterpå. Vel Silke var nok ikke like observant. Støtt tråkket hun på ting på stallgangen og veldig ofte føtter.
PÅ LEIETUR
Som jeg skrev over var nok dette her vi samlet de beste minnene. På leietur. Hun og meg ut i skogen på små stier, over bekker, stokker og gjennom myrer. Hun var tittete på mye, men for nyskjerrig til å ikke sjekke det ut. Noen sier at hester har 2 første tanker i enhver situasjon og det passet bra på Silke. 1. Er det farlig 2. Kan det spises.
Vi gikk ofte ned til Årungen. Der var det en stooor sjø og ofte modellfly over hodet. Masse spennende turfolk og hunder i alle fasonger. Vi gikk som regel alene, men møtte noen andre hist og hær.
En dag rett før kåringen var vi nede ved Årungen. På grusveien. Vi hadde på hodelag. Hadde kjettingleietauet slik det skal være og tenkte at det jo var ett flott sted å øve på å løpe FORT. Akkurat slik som de gjør på kåring. Deilig myk helt rett grusvei. Perfekt. Vi så for oss at vi var i ringen. Blanke, pene og alle tilskuerne klappet imponert.
PÅ LEIETUR
Som jeg skrev over var nok dette her vi samlet de beste minnene. På leietur. Hun og meg ut i skogen på små stier, over bekker, stokker og gjennom myrer. Hun var tittete på mye, men for nyskjerrig til å ikke sjekke det ut. Noen sier at hester har 2 første tanker i enhver situasjon og det passet bra på Silke. 1. Er det farlig 2. Kan det spises.
Vi gikk ofte ned til Årungen. Der var det en stooor sjø og ofte modellfly over hodet. Masse spennende turfolk og hunder i alle fasonger. Vi gikk som regel alene, men møtte noen andre hist og hær.
En dag rett før kåringen var vi nede ved Årungen. På grusveien. Vi hadde på hodelag. Hadde kjettingleietauet slik det skal være og tenkte at det jo var ett flott sted å øve på å løpe FORT. Akkurat slik som de gjør på kåring. Deilig myk helt rett grusvei. Perfekt. Vi så for oss at vi var i ringen. Blanke, pene og alle tilskuerne klappet imponert.
Dommerne stor der og gispet av beundring. Vi løp elegant med lange skritt bortetter... Også plutselig kjente jeg et dunk i hodet, og så så jeg bare himmelen.
Midt på denne helt flate rette grusveien hadde jeg altså klart å falle så lang jeg var. Slo først kollbøtte dah, mellom bena til Silke. Jeg holdt HARDT i leietauet og tittet opp på Silke som sto forundret over meg. «Men i alle, hva gjør du der nede?»
Ett eldre ektepar sto på andre siden av veien og klødde seg i hodet. Jeg spratt opp og sa at «NEIDA, jeg trenger ikke hjelp, det går så bra, jeg slo meg ikke» Også marsjet vi flau avgårde.
PÅ RIDEBANEN / RIDEHUSET
Silke var alltid veldig fornøyd med å bli brukt. Endelig skjedde det noe verdt å være med på! De første gangene jeg satt på henne var hun veldig nervøs. «Nå må du sitte pent oppå der, for du er tung og jeg har ikke helt balansen»
Vi red mest på bane og noe på tur. På tur var hun nok mer engstelig når jeg red enn når jeg spaserte ved siden av. På banen var det nesten motsatt.
Hun var alltid veldig observant på ridebanen, fulgte alle mine små beskjeder med presisjon. I alle fall de hun visste hva betydde. Om ikke hun forsto helt gjorde hun sitt beste og foreslo forskjellige endringer i form og fart for å se om det var slik eller slik jeg ønsket.
Vi red for totalt 4 forskjellige instruktører og Bettina var vår favoritt. Vi red også for den fantastiske Olof fra Flyinge. Dette var jo også veldig stas. Alle mente alltid at hun gikk utrolig stabilt på tøylen for sin unge alder (3 år), og vi var alltid veldig stolt da.
Ett eldre ektepar sto på andre siden av veien og klødde seg i hodet. Jeg spratt opp og sa at «NEIDA, jeg trenger ikke hjelp, det går så bra, jeg slo meg ikke» Også marsjet vi flau avgårde.
PÅ RIDEBANEN / RIDEHUSET
Silke var alltid veldig fornøyd med å bli brukt. Endelig skjedde det noe verdt å være med på! De første gangene jeg satt på henne var hun veldig nervøs. «Nå må du sitte pent oppå der, for du er tung og jeg har ikke helt balansen»
Vi red mest på bane og noe på tur. På tur var hun nok mer engstelig når jeg red enn når jeg spaserte ved siden av. På banen var det nesten motsatt.
Hun var alltid veldig observant på ridebanen, fulgte alle mine små beskjeder med presisjon. I alle fall de hun visste hva betydde. Om ikke hun forsto helt gjorde hun sitt beste og foreslo forskjellige endringer i form og fart for å se om det var slik eller slik jeg ønsket.
Vi red for totalt 4 forskjellige instruktører og Bettina var vår favoritt. Vi red også for den fantastiske Olof fra Flyinge. Dette var jo også veldig stas. Alle mente alltid at hun gikk utrolig stabilt på tøylen for sin unge alder (3 år), og vi var alltid veldig stolt da.
TUSEN TAKK!
Jeg har hatt det beste og værste året i mitt voksne liv. Helt fantastisk gøy å finne igjen hobbyen sin med en så flott hest som Silke. Også ble det så veldig vondt og dramatisk på tampen.
Veien går videre og Silke vil alltid være med meg!
Tusen takk for tiden vi fikk!!
Veien går videre og Silke vil alltid være med meg!
Tusen takk for tiden vi fikk!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar