Langtur og pelsefest!

Lørdag som var var det endelig tid for langtur. Vi har snakket om det en stund, uten at vi har fått det til. 

Vi var rustet med drikke, kart og banan!

Turen startet flott. Pål hadde Cleo og jeg hadde Silke… eller omvendt!

Vi puslet ned til det røde huset der vi møtte hundene sist… og de møtte vi der igjen. Mon tro om de bor i det røde huset. Lille Cleo hamlet opp med fuglehundene og vi kunne trygt passere videre. Jeg trenger vel ikke fortelle hvor mye høyere Cleo følte seg etter å ha jaget det svære fali hundene hele på egenhånd. 

Det var litt isete og Silke var som vanlig litt usikker i starten. Også sakte men sikkert blir hun tryggere og tryggere til fots. Mon tro dette hennes siste vinter uten sko. Hun blir virkelig utrygg og stoler ikke på seg selv på isen. Når hun glir begynner hun å gallopere og det gjør jo alt bare værre. Heldigvis var det strødd og hun ble roligere, selv om hun ikke helt forsto hvorfor hun ikke lenger gled. 

Stien var virkelig koselig og vi fikk brukt baken litt da det er litt bratt nedover og is/snø som underlag. Vi fikk til ett kjempehopp over en litten bekk og nådde til sist veien nede ved Årungen. Vi puslet ned for å titte på skøytefolket som lykkelige grillet pølser på stranden og tok selfies i høy fart på isen. En gjeng karer med modellfly hadde stor fanklubb utpå isen og Silke synes denne motorfuglen som loopet og putret rundt i luften var megaskummel. Hun titter og titter og glemmer helt å følge med hvor hun går… som ofte er over meg… 

Vi kom oss tilbake på veien, gikk forbi skiltet til Husdyrforsøk som sikkert tilhører Landbruksavdelingen på universitetet i Ås. En bil passerte mens hun gikk fint ute i kanten på den smale veien. Så kom stien vår og nye bekker skulle hoppes over. Galant!

En skikkelig bratt klatring tilbake opp til stallen igjen og vi var utslitt og glade for å komme hjem alle 4. I det vi kom inn foran innhegningen måtte Silke rett og slett rulle seg. Hun var svett, og snøen myk og urørt. Først den ene siden, så den andre. Atli var også veldig happy med å få Silke hjem igjen i innhegningen. Han var neeesten ferdig å spise opp Silke sitt høy, men lot henne få resten etter å ha tenkt seg nøye om. 😃

I går Søndag var det pelsdag! Silke røyter nå så mye at hun rett og slett er umulig å pusse på vanlig vis. Alle børster blir helt fulle av hår og det hele blir veldig kakete og lite effektivt. Etter å ha google og lest litt handlet jeg en stor gul Fruminator kam. Silke digget den. Lavt fint hode, halvlukkede øyne og lepper i fart var reaksjonen på mitt arbeid som fylte gulvet og luften med masse pels. 😃 

Etterpå var hun flott og blank igjen og hun fikk gå ute et par timer uten dekken. 

Longe dag 2 + hjemlengsel

Det vi liker aller best er å være på tur i skoven! Dette var søndag.

Først hjemlengsel:
I helgen som var begynte Silke å trappe ned på hvor mye høy hun spiste. Jeg var ikke så engstelig. Vanligvis skjer dette med unghester, de trapper litt opp og ned i takt med vekst. Men da hun også sluttet å spise kraftforet sitt ble jeg litt engstelig. Mandag spiste hun bare litt kraftfor til frokost og eplebitene i middagen og så godt som ikke noe høy. Heller ikke noe særlig vann. Jeg trappet veldig ned på hva hun fikk og hun fikk kun noe når hun hadde spist det hun allerede hadde fått.
VEDLIG lettet da hun tirsdag spiste alt kraftforet og minst 7 kilo høy.

Jeg har tatt tempen hver dag siden lørdag og alt virker helt normalt. Morgen + formiddag ligger hun rundt 37.5 også stiger den til 38 omlag mellom fem og åtte også faller den ned igjen til 37.5 sent på kvelden. Greit å ha kontroll på hva hun ligger på på normalen.
Jeg har meldet med hun som forer på stallen i dag onsdag og Silke maser igjen etter mat til alle måltider og spiser som hun skal.
Flere jeg har snakket med som driver med konkurransehester både sprang og trav sier at dette er helt vanlig. I løpet av den første måneden har de ofte 3 dager der de spiser mindre pga hjemlengsel.

Hele helgen og uken var adferden hennes normal. Bånn gass med andre ord. Hun står i innhegningen å maser etter kompis Atli om han kommer etter henne ut eller er på tur uten henne. Hun kaster på hodet i ett kjør når vi er på joggetur og har toppede ører støtt.

Jeg trapper nå gradvis opp igjen og sikrer at alt spises opp før hun får mer.
Dette betyr at jeg den siste tiden har fått mye mer stalltid. Før jobb, etter jobb og før jeg legger meg. Veldig koselig!!!!

Uregelmessig besøk sent på kvelden

Så longe:
I går var vi ute på ridebanen å trente. Vi har en arbeidsliste vi jobber etter og i går var det to oppgaver spesielt. Ta på over alt. Jeg må innrømme å ha hoppet over denne tidligere, men når jeg ser hvordan hun ser på pisken så har jeg flyttet denne til denne uken.
Målet er altså da først å ta på henne med hendene over hele kroppen uten at hun reagerer nevneverdig. Dette har gjort at vi har blitt godt kjent. Også har jeg fått fjernet litt gammelt fra rundt spenene hennes.
Oppgave 2 er å gjøre det samme med pisken. Forsiktig føre den over henne, fra hodet og over manen over ryggen, langs bena og under magen. Også repetere. De første gangene var hun litt trippete, men nå står hun pal og sier at hun kjeder seg.
Bra ting!

Jeg fikk også longet i går.
2 gang med stor suksess!
Hun gikk flott en 4 runder på høyre siden før hun stoppet opp og kom mot midten. Vi koste litt også sendte jeg henne ut på venstre side og også det gikk flott. 3 runder i skritt før hun besluttet at nå fikk det være på tide med litt action. Hun satte avgårde i trav og jeg lot henne fullføre en runde før jeg sa woooooaw, hvorpå hun gikk ned i skritt i nesten en runde før jeg ba om ståååå som hun fullførte umiddelbart. Lite drama der altså. Helt perfekt adferd!

Vi jogger også på volten i trav sammen og vanligvis kaster hun så mye på hodet at hun både vimser og noen ganger bunker borti meg. I går var det ikke noe av det. Hun løp pent ved siden av meg i rolig tempo og slakk på tauet.

2 veeeldig fornøyde jenter gikk tilbake til stallen for en velfortjent gulrot!

Høy...

Jeg er bare nødt til å få fatt i den fôranalysen for høyet på stallen.
Da det stadig ligger igjen høy etter henne både i innhegningen og i boksen har jeg gått ned fra 12 til 11 kg... Om jeg må gå ned til 10 så får jeg heller gi litt Betefiber.
Det er jo grovfor + masse vann og er i følge Silke KJEMPEGODT!

Jeg skal også ha med målebåndet (ikke metall) jeg bruker til hagedesignkittet mitt og måle hennes vitale mål. Planen er å få til dette en gang i måneden. Jeg legger det ut her, så kan vi alle følge med på hennes hold. :)

To timer etter foring... fortsatt endel igjen. 

Første longering!

Hun er selskapssyk om dagen fine Silke. Når jeg er der vil hun helst stå å skravle og kose. Det har vi jo alltid tid til!

Longering er en aktivitet som jeg tror vil gagne Silke. Når vi nå trener på banen er hun konsentrert og fin i omlag 1 minutt før hun blir litt loppete.

Når jeg går med henne ved siden av meg og ber om trav, må hun liksom bukke litt, for det er jo så mye energi bak i bakbena. Hun løper ikke avgårde, hun drar ikke, men blir bare veldig stor og humplete. Konsentrasjonen går jo rett vest og vi må stoppe opp, samle oss, senke hodet og begynne på nytt.

Om vi får til longeringen kan hun jo bumpe rundt og bukke og holde på til overskuddet er under kontroll og jeg tror vi da vil få til langt lenger konsentrasjonsperioder etterpå.
Så derfor har jeg den siste uken terpet mye på kommandoer som:
* Woooooow (i en mørk rolig tone) = roe ned
* Traaave (i en lys munter tone med kort e) = Trave
* Ståååå (i en mørk rolig tone) = Holdt
* Back (sterk men rolig tone) = Rygge
* Fram (sterk men rolig) = Om hun stopper når hun skal gå

Disse kommandoene skal ta oss trygt inn i longe og videre inn i riding senere.
Back er på engelsk da det er en bedre ordlyd enn på Norsk, også er hun som forer og tar hestene ut og inn på stallen engelskspråklig.

SÅ til den store nyheten!
Etter en mislykket longering på tirsdag uten pisk valgte jeg i går en lenger pisk enn den jeg bruker til akademisk. Og på første forsøk fikk vi til at hun gikk tre runder eksemplarisk alene i jevnt skrittetempo. Hun var om lag 2,5 meter fra meg. Jeg beveget meg noe, men ikke mye.
Jeg ba om "Ståååå" og hun stoppet uten at jeg gjorde noe spesielt med kropp og pisk. Jeg skal i utgangspunktet kunne bevege meg og se mot hodet hennes, evt holde pisken i luften foran henne for å få holdt, men dette var ikke nødvendig.
Vi hadde noen mislykkede forsøk på andre siden før vi fikk halvannen god runde der og.
MASSE ros og kos. Så trente vi litt på andre ting og alt virket greit.
Ikke mer enn greit heller. Hun virker til å bli litt tussete i skumring/mørket. Hun stopper opp for enhver litten lyd. Høøøøøyt hode og typ "åhh hva var det?". Jeg er litt usikker på hvor mye jeg skal la henne titte, eller om jeg bare skal dra henne med.

Jeg fikk ikke tatt noe bilde eller film av at hun var så flink i longen. Har veldig nok med å klare å holde en kveil med longetau, samt bevege meg riktig for å dels drive henne frem og også ut, samt holde pisken i riktig posisjon og senke den i bakken når hun gjør som jeg ber om.
MYE å holde styr på. Jeg blir sikkert bedre på dette siden.
Kanskje fyre opp GoProkameraet en dag og ha det på brystet ;)

Foring av hest - Frieser

Som student på nittitallet hadde jeg foring av Melkeku i 3 år og elsket det. Fôrenheter var the name of the game og vi kunne diskutere i evigheter. Vi fikk til og med kuene til å virkelig gi mye mer melk med rett foring.

Nå som helforrytter føler jeg ett visst ansvar. Nå som hun ikke trenes i særlig grad er det jo ikke veldig farlig så lenge hun vokser som hun skal... Og med dette fagfeltet er det som med alle andre fagfelt... jo mer du vet, jo mer forstår du at du IKKE vet...

Jeg lastet derfor ned og kjøpte en lisens på det norskproduserte fôringsprogrammet PC Horse. Tror det er utviklet på Ås rett borte i veien her!

Jeg hadde håpet at jeg kunne bare taste inn rase og alder, også vips så fikk jeg masse gode tips... SÅ enkelt var det altså ikke. Jeg har hørt at Frieseren ikke nyttegjør seg av fordøyelig råprotein på samme vis som mange andre hester, så selv om Frieseren trenger det for utvikling av muskler og vekst, så er det viktig å ikke gi for mye. Om man gir for mye har jeg lest det slik at dette vil kunne skilles ut i huden/gi hudproblemer. Og det vil vi jo ikke ha. Jeg har også lest at Frieseren ikke skal ha for mye stivelse. Og om PC Horse har tatt hensyn til dette vet jeg dessverre ikke. Har sendt dem en mail, så får vi se!
Med den versjonen jeg har kjøpt har jeg tilgang til om lag 8 næringstoffer og mest klaff får jeg med denne sammensetningen:

Høy: 11 kg
Betefiber: 1 kg
Pavo Nature best: 1 kg
Pavo NC: 100 gram
Champion Multivitamin pellets: 75 gram
Dette er noe mindre høy enn hun sto på i starten, men ikke mye. Og i dag ligger det alltid igjen høy både i boksen og i innhegningen. Noe som regel Atli klarer å få ordnet opp i ;)

PC Horse byr på utrolig mange fôrtyper og etter å ha forsøkt nesten alt, ender jeg opp med listen over og under.

Jeg tror kanskje fødselsdatoen er feil, jeg husket ikke og bare skrev inn det jo trodde i farten. 

Alt så veldig bra ut, helt til jeg skrollet ned til bunnen... der står følgende å lese:



Jeg får sørge for å jobbe videre med dette for å sikre både vitamin D og Jod.

Kom veldig gjerne med kommentarer og forslag.
Og synes du jeg skyter spurv med kanoner, så still i kø! ;)

Vi gikk en tur på stien og hørte skogens ro ...

Den siste uken har vi jobbet mye akademisk på banen. Bare 10-15 minutter, men hver dag med unntak av onsdag som er fridagen hennes. 

Hun er utrolig var på pisken og det er kanskje en god ting, kanskje ikke. Jeg har aldri slått eller gjort noe annet enn å peke og pirke forsiktig med den, men fra første sekund har hun vært veldig irritert på den. Gleden var derfor stor i dag da jeg kom spaserende med kapsun og leietau og IKKE pisk. Bare kos med andre ord. 

Vi spaserte ut av gården og bortover veien vi gikk sist. Denne gangen hadde jeg fått nøye instruksjoner om hvor vi skulle gå og jeg tror vi havnet rett, men det var ikke en stor flott sti. Gjennom ett hogstfelt og over bekker, gjennom store sølepytter, over 4 tømmerstokker av varierende størrelse og under to veldig lave trær. For det meste lignet stien mer ett dyretråkk enn en sti. 

Silke fikk virkelig brynet hodet og de uskodde høvene sine i dag. Hun er skeptisk når det er snø oppå for hva kan det vel være under? Etter litt liring og lokking ble hun mer og mer trygg på at jeg ikke ledet henne ut på villspor. 

Hva er det under her da? 

Plutselig hørte jeg ei fløyte. Ei sånn fløyte som bare hunder skal høre.... men både Silke og jeg bråstoppet med hjertet i halsen. Vi så ingenting og labbet videre. Plutselig hoppet det frem 3 jakthunder. 2 av dem Gordon settere, en setter rett bak Silke og en på siden. Foran på stien sto en støver av noe slag. Alle tre bjeffet som besatt. Setterne byttet på å sirkle rundt oss. 

De var ganske så sikre på at dette måtte være minst en elg man skulle ringe inn slik at pappa kunne komme å sikre byttet. Og som de håpet ut av trærne ramlet en forvirret mann med en fløyte i munnen.  Han ble nok like overrasket som oss over å se ei jente med en stor svart Frieser hest på slep midt i den lille stien. Han forsøkte å kalle inn hundene sine uten hell. Som mange menn da tyr til (jeg ristet oppgitt på hodet) var å begynne å skrike til bikkjene også deltok han i runddansen rundt Silke. 

Så der sto vi altså hesten Silke og jeg med tre bjeffende hunder og en skrikende mann dansende rundt oss... 

Heldigvis var jeg blitt advart mot disse på forhånd og hadde lommene fulle av godbiter. Silke sto pal stille og spiste godbiter og observerte interessert disse dansende bråkete skapninger. 

Med ett var underholdningen over. Mannen hadde en støver mellom bena og en setter i hver hånd, fortsatt med fløyta i munnviken... vi bukket dypt og puslet lettet av gårde hjemover. 

Silke var mye flinkere på tilbaketuren. Jeg skjønte at hun nok hadde vært mer skremt enn hun lot meg tro da hun var lettere andpusten etter seansen med hundene. Hun satte likevel foten mye sikrere selv på isete områder og jeg hadde båndet hengende slakt hele veien hjem. 

Selv med underholdning var dette en god tur. Vi ble litt tryggere på hverandre og dette nye området vi har flyttet til! 

Jeg har ingen erfaring med Friesere fra tidligere, men å se henne i dag midt i dette kaoset stående helt rolig, så skjønte jeg at dette virkelig er hesterasen for meg!

Også har Silke og Atli endelig stått sammen i hele dag. Jolie har roet seg og synes ikke lenger det virker sååå stas å bli en del av flokken. Hun skal dessuten på et veldig spennende stevne i morgen, så hun var bissi med pussing og stelling før den store dagen. 

Første tur i sola

I dag var en bra dag. Jeg har vært syk noen dager og er endelig bedre. Hesten Silke fikk seg en liten tur i skogen med meg og hunden Cleo.

Vi tok først litt bilder i den store innhegningen der hun skal stå sammen med Atli. Hun står der nå da hennes tidligere innhegning er til knes i vanndam.
Silke synes det er stas å stå der. Litt mer action med veien og Jolie ved siden av. Og snart kommer han tøffe Atli også får vi håpe! Atli er Islandshest... vi må pugge islandsk vi nå!

Vi tok på kapsunen og lempet av det dumme dekkenet og listet oss ut på grusveien. Vi er jo ikke kjent her, men har hørt at veien leder til flere stier ned til vakre Årungen. Målet i dag var egentlig bare å teste om Silke ville måle krefter med meg med Kapsunen eller om hun bare ville rusle med.
Hun prustet og luktet og gikk med giraffhals og tittet på alt. SÅÅÅ spennende synes hun.
Jeg ble litt engstelig når jeg så en bil komme i mot, men både min løse hund og hest i bånd sto pal stille og ventet pent og pyntelig til bilen hadde passert.
Vi var ute alt i alt i bare 20 minutter, men alt var så suksess så det kan bli lenger en annen gang.

I går trente vi på øvelsene vi har fått i akademisk i gangen og rett utenfor stallen siden formen min var elendig. Hun var også eksemplarisk da og jeg rakk nesten ikke sette meg i riktig posisjon og holde pisken rett før hun gjorde alle bevegelsene rett. Veldig veldig stas!

Hun drikker fortsatt bøtta tom inne på boksen, så hun foretrekker denne og da vet jeg jo hva hun får i seg. Hun har en bøtte i innhegningen og, men der drikker hun av det store isete karet i stede... Ja ja, så lenge hun drikker rikelig er jeg fornøyd!

Silkes utsikt mot stallen

Isbøtta er best...

Jolie og Silke på hver sin side av gjerdet. Da dekkentørk er litt utfordring har vi handlet et par nye. 

Gress!!!! Grønt gress i februar liksom! Såååå godt!

På tur i skoven!

God video om Akademisk bakkearbeid

Jeg sause forkjølet om dagen, så nå sitter jeg enten på google eller sover ispedd lass med hosting.
Her er det mest spennende jeg har funnet så langt.
En god visualisering av hva jeg har begynt å trene Silke i.
Dette er målet liksom! Og alle disse øvelsene vil ende opp i innridning og de samme øvelsene med rytter på ryggen. Veldig spennende!

Trening alene og innhegning med selskap

I dag var det nok en dag med mildt og regn.
Pål og Cleo var med i stallen og det var storveis. Som vanlig masse bra folk i stallen og alltid noen å slå av en prat med. Utrolig mye hyggelige oppstallatører på denne stallen vår.

Vi møkket og hang opp dekkenhengere i boden vår. Satte klart høy og kraftfor for de neste 4 måltider. Fyllte opp vann da Silke fortsatt foretrekker å drikke av bøtten sin fremfor drikkeautomaten i boksen. Hun klarer å bruke den, men bøtta er alltid tom når jeg kommer og jeg fyller den alltid opp. Greit å vite at hun drikker rikelig. Jeg har også fått gitt karet i innhengningen hennes en grundig vask da denne var grønn av alger oppi. Synes jeg ser er øking av urin i boksen som jo er en god ting!

I dag var dagen da vi skulle sette Silke sammen med den kuleste Islandshesten Atli. Han er bare så flott! Den hyggelige eieren Pia og jeg tok med pelsene ut til den store innhegningen i enden og slapp dem der. De hilste knappt, men satte straks igang en løpetest. Hvor fort kan vi løpe og klare å stoppe før gjerdet? De koste seg stort og det hele var en brakende suksess. Iallefall helt til nabodamen Jolie fant ut at hun ville være med på ballet. Frustrert over det dumme gjerdet rocket Jolie rundt inne i sin innhegning langsmed den store. Hun prustet og stresset så mye at vi bestemte oss for at nok var nok. Hun ville kunne skade seg i den høye farten sin.
Vi tok med oss en oppspilt Silke og en fornøyd Atli og satte dem på sine gamle respektive plasser. Vi får jo rett og slett bare se om vi kan finne en annen innhegning eller prøve igjen når Jolie kanskje er inne for dagen. Vi får se ann et par dager så finner vi nok en løsning der disse to kan gå litt sammen.


Så snart Silke kom inn kastet hun seg ned i flisa for å rulle seg tørrere. Etter en skikkelig puss var det klart for dagens økt på ridebanen.
Hun registrerte Kapsunen og pisken og forsto nok hvor dette bar. Vi ankom ridebanen som var mer eller mindre isfri og vanndammdekket i oppspilt humør. Etter noen "Hodet ned" øvelser kom vi inn i sonen og fikk til konsentrasjon. Vi trente dermed skulder vekk og inn på andre siden. Det tok veldig liten tid før dette satt som ett skudd. Etter å ha tittet på videoer etterpå ser jeg jo at jeg holder for lav fart når jeg går bakover foran henne. Hun får rett og slett ikke gå i sitt arbeidstempo og blir da gående å tulle i stede. Fy meg! Dette må jeg rette til neste gang.
Vi holdt det kort og planen er å kun ha 10 min runder denne uken også øke til 15 neste uke.
Kort og godt liksom!

Med en gang vi kom inn bar det rett ned i flisa igjen. Da orket jeg ikke å pusse henne ennå en gang, så hun får stå fliset og fin til jeg pusser henne i morgen igjen.

Første trening med Akademisk ridekunst

I dag kom Martine vår nye winglady. Hun skal følge oss det neste året og bistå med trening av Silke.
Hun skal hjelpe oss med bakketrening som har som mål å forenkle inridningen og sikre at Silke bærer seg riktig både med og uten rytter.

Det var skikkelig surt vær og isen lå tykk over ridebanen. Vi bestemte derfor raskt at innhegningen Silke går i var det beste stedet å trene. Det var opphold med noe vind.
Martine viste meg kort om hvordan holde pisk og leietau festet i kapsunen. Jeg er i utgangspunktet negativ til pisk, men ble delvis overbevist i løpet av timen da jeg jo fikk se hvor lite man faktisk bruker den. Mer som et pekeverktøy heller enn ett slagvåpen.

UTSTYR:
Kapsun
Leietau
Dressurpisk

1. HODET NED
Vi begynte med øvelsen hodet ned. Ikke bare strekker hesten på overlinjen som i seg er en god ting, men man får hesten i konsentrasjonsmodus og det virker som en god utgangsstilling for de fleste øvelser. Jeg løfter pisken med skaftet ned opp foran i luften til venstre for meg og trekker forsiktig i leietauet som er festet i fremste ring i kapsunen. I det hun senker hodet fjerner jeg pisken og roser masse. Etter få gjennomganger satt dette umiddelbart. Eier fortalte at Silke har hatt intro til bakkearbeid tidligere så kanskje har hun øvd denne øvelsen da. Om ikke tok hun det i så fall veldig raskt.

2. FLYTTE SKULDER
Martine viste meg denne og brukte endel tid før Silke forsto øvelsen. Silke rakk å bli rimelig irritert innen hun fikk det til, og Martine forklarte ut fra Silkes reaksjoner at vi nok måtte regne med å bruke endel tid og repetisjoner med Silke. Hun er ikke veldig ivrig etter å prøve forskjellige ting og vil gjerne heller krangle enn å lete etter den riktige bevegelsen. Jeg har en følelse av at dette kan være fordi alt er nytt og fremmed. At hun psykisk har hatt mye den siste tiden.
Øvelsen går altså ut på at man peker på/vifter/ små korte forsiktige rapp på skulderen med pisken til hesten da beveger skulderen/benet/kroppen vekk fra pisken sidelengs. Vi holdt pisken på hennes høyre side og ønsket dermed at hun skulle bevege seg mot venstre. Masse ros og en liten ruslerunde etter hver lille sidelengs bevegelse. Etter at Martine hadde fått det til et par ganger fikk jeg prøve meg. Silke tør mer med meg og kranglet litt og buste mot meg. Jeg brukte pisken forsiktig på brystet og Silke gikk opp på bakbena før hun bukket lett. Jeg må nok innrømme at jeg ble litt redd. Silke forsto raskt at jeg var litt redd og jeg brukte endel tid på å re-etablere min posisjon og forsikre Silke at jeg ikke var redd og at det ikke gav henne noen pause å yppe.
Vi lot det være med denne ene siden også skal jeg jobbe videre med andre siden de følgende dagene.

3. GÅ PÅ VOLTE MED SKULDER INN PÅ PLASS
Som en fortsettelse på å flytte skulderen skal jeg gå bakover foran henne i en stor volte og holde et fast øye på hennes indre skulder og at denne ikke kommer ut. Gjør den det skal jeg markere med pisken på hennes skulder å få henne til å ta den inn. Dette fungerer kun om jeg allerede har stilt hodet hennes innover i volten. Om jeg skyver hodet utover fra volten vil det være fysisk umulig for henne å holde skulderen på plass. Pga ulendt terreng i innhegningen, småbusker og det faktum at jeg ikke har gått mye baklengs i mitt liv rotet jeg litt til disse voltene. Dette kommer nok med tiden :)

4. HALVPARADE
Mens jeg går baklengs på volte, stiller hodet til Silke innover og passer på skulderen så kan jeg også gjøre halvparader. Kanskje fordi Silke rusher litt eller fordi jeg ønsker å kontrollere at jeg faktisk har kontroll på det hele. Dette gjør jeg rett og slett ved å bremse henne med hånden min som jeg holder i leietauet tett ved kapsunens nesereim. Så langt fungerer dette utmerket!
Flink jente og masse ros!

Økten varte vel en time og min tanke er at dette var dobbelt så lenge som vi burde ha holdt på. Men så vil man jo få igjen verdi for pengene man betaler og jeg betaler jo for en time.
Neste gang får jeg spørre og snakke mer i for/etterkant slik at vi ikke får en så lei Silke på tampen.

Vi avsluttet når Silke var dyktig i halvparader og skulder inn og takket pent farvel til dyktige Martine som selv om hun er ung og liten i vekst er ei utrolig tøff og kompetent jente!

Spennende dag og godt å få jobbe med Silke i dagslys!!

Endelig Silke i boks!

Ja da er hun endelig kommet til oss vakre nyskjerrige Silke.
Hun er virkelig utrolig våken og ivrig.
Hennes fine familie var med ned og ble hos oss en stund, noe Silke nok satt veldig pris på.

Hun roet seg med litt mat etter å ha hilst på Islandshesten på den ene siden og ridehesten på andre siden.
Hun drikker vann fra bøtte foreløpig da det er det hun er vant til fra før.

Jeg må visst finne ut et bedre oppheng av bøtte.

Litt rot med dekken nå i starten da hun var dyvåt når hun kom av hengeren og likeså var dekkenet. I dag får hun stå med ett innedekken med et regndekken utenpå da det ikke lot seg tørke fort nok det fine blå hun pleier å gå med. Skal finne en som vasker dekken å få dette utedekkenet vasket i helgen.

Jeg fikk puttet inn en liten trillebår med flis som jo ikke utgjorde stort i den stooore boksen. Mer inn i morgen!!