Sommerbeite og ferie

Rett før utslipp

En røff start har ledet opp til en magisk uke for Silke.

Det hele begynte tirsdag halv fem!
Silke ble flettet med pittesmå fletter for å kunne bevare manen frem mot kåring, samtidig som de er effektive mot fluer.

Hun var ikke pusset, og litt sølete fra å ha rullet seg masse i deilig søle tidligere på dagen.
Også kom han. Den store flotte Kalle. Varmblodsen fra Sverige.

Kalle er en profesjonell beiter og utesover fra nabostallen her, som har stått på beite ved Losby et par uker. Lederhesten bølla Per likte ikke Kalle og gjorde ham gul og blå og vettskremt, ikke et varig sted for Kalle i sommer det da.
Kalle ankom derfor vårt beite presis 16:30 full av sår og skorper... Ikke stas.

Silke synes Kalle var flott og tenkte nok at dette blir stas i en halvtimes tid, så skal jeg sikkert inn til flokken min igjen.
Slik ble det jo ikke.

Rett etter utslipp

Mens Silke og Kalle ruslet rundt og tittet på fasilitetene fylte eieren til Kalle: Britt og jeg opp vannkar og gikk over gjerdene.

Det var når jeg skulle gå inn i stallen at Silke fikk fnatt. HVA skal du gå uten meg.
Hun mente bestemt at jeg hadde glemt henne og at jeg måtte komme å ta henne inn sporenstreks og med en gang.
Silke er sta, det visste vi jo, men at hun skulle løpe til og fra porten i 5 timer, det var det nok ingen av oss som trodde. Jeg fryktet det nok, for i bilen hadde jeg sovepose og kikkert.
Jeg fant fort ut at så lenge hun så meg, eller bevegelser rundt stallen så hisset hun seg opp.
Så jeg kjørte forbi ørti ganger i bil det første døgnet med hjertet i halsen og tårer i øynene.
Jeg visste at om jeg tok henne inn ville vi aldri få henne på beitet igjen, og siden stallen til Kalle er stengt i sommer, ja så var det bare å bite tennene sammen.

Jeg holdt øye med henne hele natten fra et vindu i stallen. Hun sluttet å løpe i 23 tiden, men gikk samme ruta med høyt hode. I 04 tiden på morgenen kastet hun til sist inn håndkleet og begynte å spise.
Da sovnet jeg.

Jeg gikk bort med vann i 7 tiden på morgenen og da angrep hun meg nærmest når jeg kom inn.
Hun la seg på meg, gikk på meg og sutret som besatt.
Hun drakk vann og gikk for å spise.
Etter dette har Silke egentlig bare kost seg. Hun var jo sliten de første to dagene og jeg turte ikke gå bort til henne for å se over ben, og fikk noen andre til å gjøre det for meg. Om jeg gikk bort begynte hun å løpe igjen. I går torsdag var første dagen jeg gikk bort til henne og pusset. Godt å få klødd litt på alle stikkene, ta av innsektsdekkenet og få på ny dose med innsektsspray. Hun var veldig avslappet og kommuniserte med Kalle hele tiden. Hun spiste og tittet og var helt seg selv igjen.



Kalle holdt hele tiden litt avstand, men var ved henne igjennom det hele og var virkelig gentlemann. Jeg kan ikke tenke meg en bedre anstand til Silke denne sommeren.

Nå humrer Kalle når Silke ser på ham, Silke blinker fint og ble sporenstreks og med en gang brunstig. Kalle er høflig og ikke klengete. Akkurat slik en mann bør oppføre seg blandt unge kvinner.

Dette ble knall til sist, men det var noen veldig kjipe timer den første natten da jeg angret meg veldig.
Måtte dette gå veldig mye enklere neste år!

Nå etterpå bare ler vi av den første natten. Beite er jo knall!