Kåring Friesere 2016 - Beitostølen

Forrige helg var det Frieserkåring og Silke og jeg var der!
Mest Silke dah! Jeg var mer handtlanger!

Silke var ett H å få på hengeren, og etter litt over en times slosskamper var hun endelig på. Endel sår i ansiktet og litt brusten stolthet må til når man voksen hest skal bli.

Tommy ble dagens helt og her er løsningen som fikk henne på hengeren:
Longetau bak baken, godt under halen, men over hasene. Jevnt press på longetauet. IKKE DRA, ikke pisk, ikke dytt. Så en veldig snill person inne i hengeren med en gulrot eller helst fem.
Så nøkkelen ... VENT...
La Silke få litt tid og bittesmå smakebiter Gulrot for hvert skritt. Da går det fort. Dette var det som funket på vei til, og dette var det eneste som funket på vei tilbake.
Jo mer press, jo mer kamp.
Gulrot vs Pisk = 1-0 der altså!

Vi kjørte via Gardermoen for å plukke opp Jolanda og Hieke som var dommere. De kom hele veien fra Nederland for å gjøre en bedømming av våre vakre svarte perler!

Da vi endelig var oppe på varke Myhre Gård Beitostølen var det allt sen kveld og jeg foret Silke og puslet litt rundt til hun roet seg. Så bar det opp til Beitostølen sentrum for å re opp sengen sin og få et par timer på øyet.
Tiiidlig opp klokken seks for å starte forberedelsene.

Barend kom først halv ni for å barbere Silke. Han brukte en leppebrems som ikke var særlig stas. En masse slossing, en kul i hodet, et sår i panna og en vannblemme i hånda senere så var hun endelig barbert. under haken og i/på ørene. Ja også bena.

Det var mange Friesere der oppe og det var utrolig koselig å bli litt kjent med mange i miljøet. Det var dog også litt gnissninger og nedlatende toner, men slik er det vel i slike avelsmiljø der penger veier tyngre enn hobby. Godt dette bare er en gang i året.

Silke var rimelig loppe etter både barbering og måling (164 cm), så jeg formelig hev på henne et hodelag også strøk vi til skogs. Der fant vi roen og fikk testet ut Beitogresset... Det ble godkjent! Ruslet på koselige veier over enger og under trær.
Vi gikk så inn på en ridebane og øvde "hodet ned" på kommando, stoppe og stille opp med samlede ben og laaaang hals, samt overganger skritt trav holdt.
Begge var veldig flinke og masse ros var på sin plass.

Så bar det tilbake inn i en langt roligere stall ettersom alle var nede i ridehuset å så på kåringen som var begynt. Føllene er trekkplaster!!

Silkes eiere ankom og det var fint å ha noen kjente snille fjes tilstede.
Vi pusset og gnikket Silke pen og blank, smørte inn med først vaselin som base, også babyolje på toppen rundt nese og øyne. Shiny shiny! Også ett lass med ShowShine i hale, man og hele hesten. Jeg hadde svertet høvene, som ble fort skitne, så etter en rask svamping var de blanke og sorte igjen.

På med hodelag og startnummer 6. Hjertene våre og pulsen vår raste og Silke var følgelig superloppe.
Endelig var det hennes tur inn i ringen og jeg gav henne over til løperen Berend som kom med et leietau.

Uten å ha vært i dette ridehuset før, uten å ha møtt Berend mer enn når han barberte ørene hennes med vondt brems, full av mødres adrenalin klarte Silke alikevel å oppføre seg eksemplarisk.
Hun gikk pent i øket skritt med lavt hode, sto pent, løp godt, løftet halen, hang med bena i traven og viste seg perfekt.
Og ble belønnet til de grader. 2 Premie STER.
Veldig stas og vi var veldig fornøyde alle sammen. Jeg gråt og hikstet når jeg fikk Silke tilbake fra løperne og roste masse før jeg satte henne på boksen med litt mat og vann.

Søndag sto jeg opp tidlig bestemt på å kvitte Silke med noe av peppen for å sikre en god konsentrert hest inn på hengeren og fikk låne ridehuset til å longe litt. Det ble også virkelig sosial trening da det svææære tomme lyse ridehuset ikke var den mørke trygge hulen riehuset vårt hjemme er.
Etter en del lopping og snuing fant hun konsentrasjonen og gikk knallbra. Hun konset og søkt flott ned.

Så var det 10 minutter hengerjobb før hun endelig var på. 4 nederlendere inn i bilen også bar det mot Gardermoen!

KNALLHELG selv om jeg nok ikke koste meg så veldig der og da, så lærte vi en masse og fikk trent oss rent sosialt. Årsaken til mangel på kos er rett og slett stresset ved å frakte Silke til og fra. Det tar på meg. Dette må vi jo bare bli gode på på sikt!


Her er noen bilder fra helgen: