Det blåste i går.
Hingsten rooooopte på jentene som svarte i ett rundt ridebanen.
Så der skulle vi altså ri... right...
Jeg hadde tatt meg to timer fri fra jobben for å få ridd i ridehuset uten at det var veldig mange der...
Men så sto det en stooor traktor og sperret inngangen. Så det var skikkelig bortkastet.
Ikke det å ri, men det å ta seg fri fra jobben.
Med magen full av dårlig samvittighet for å gå fra jobben midt på dagen og stresset for å rekke tilbake i løpet av 2 timer er jo ikke den perfekte opplading til å ri. Tullete egentlig.
Målet for dagen i ridehuset var:
* Sitte på Silke for første gang etter flytting.
* Øve på min sits
* Også forsøke å få henne til å gå i jevnt tempo i skritt og trav, ikke sånn gass brems gass brems som vi er så gode på.
Da jeg kom til banen var det noen der allerede som øvre på galoppting. Dermed endret vi målene umiddelbart til å være:
* Sitte på Silke for første gang siden vi flyttet.
* Få Silke til å fokusere på meg ikke den andre hesten og alt annet utenfor ridebanen
* Ikke falle av når hun hopper himmelhøyt for vind og flørting utenfor gjerdet
Det gikk sånn tåelig fint!
Hun jenta med den andre hesten skrøt til og med av oss. Det er IKKE ofte vi får skryt. Silke får ofte en koselig kommentar at åååh så blank, eller åhhhh så høyreist. Men, thats it!
Alltid maange velmenende kommentarer, men skryt for at vi har kommet så langt til at hun bare er 3,5 år, DET var orntlig godt!
Huff, man burde vel egentlig ikke være sååå avhengig av hva andre mener, men når det stort sett baaaaaaare er "kritikk" er det ikke så lett å holde motivasjonen oppe. Man lurer på om man egentlig vet hva man driver med.
:)
Vel... Vi har klare mål for tiden frem til Desember, så vi bare kjører på!
Her er Silke og kompis i paddocken i går:
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar