Vi gikk en tur på stien og hørte skogens ro ...

Den siste uken har vi jobbet mye akademisk på banen. Bare 10-15 minutter, men hver dag med unntak av onsdag som er fridagen hennes. 

Hun er utrolig var på pisken og det er kanskje en god ting, kanskje ikke. Jeg har aldri slått eller gjort noe annet enn å peke og pirke forsiktig med den, men fra første sekund har hun vært veldig irritert på den. Gleden var derfor stor i dag da jeg kom spaserende med kapsun og leietau og IKKE pisk. Bare kos med andre ord. 

Vi spaserte ut av gården og bortover veien vi gikk sist. Denne gangen hadde jeg fått nøye instruksjoner om hvor vi skulle gå og jeg tror vi havnet rett, men det var ikke en stor flott sti. Gjennom ett hogstfelt og over bekker, gjennom store sølepytter, over 4 tømmerstokker av varierende størrelse og under to veldig lave trær. For det meste lignet stien mer ett dyretråkk enn en sti. 

Silke fikk virkelig brynet hodet og de uskodde høvene sine i dag. Hun er skeptisk når det er snø oppå for hva kan det vel være under? Etter litt liring og lokking ble hun mer og mer trygg på at jeg ikke ledet henne ut på villspor. 

Hva er det under her da? 

Plutselig hørte jeg ei fløyte. Ei sånn fløyte som bare hunder skal høre.... men både Silke og jeg bråstoppet med hjertet i halsen. Vi så ingenting og labbet videre. Plutselig hoppet det frem 3 jakthunder. 2 av dem Gordon settere, en setter rett bak Silke og en på siden. Foran på stien sto en støver av noe slag. Alle tre bjeffet som besatt. Setterne byttet på å sirkle rundt oss. 

De var ganske så sikre på at dette måtte være minst en elg man skulle ringe inn slik at pappa kunne komme å sikre byttet. Og som de håpet ut av trærne ramlet en forvirret mann med en fløyte i munnen.  Han ble nok like overrasket som oss over å se ei jente med en stor svart Frieser hest på slep midt i den lille stien. Han forsøkte å kalle inn hundene sine uten hell. Som mange menn da tyr til (jeg ristet oppgitt på hodet) var å begynne å skrike til bikkjene også deltok han i runddansen rundt Silke. 

Så der sto vi altså hesten Silke og jeg med tre bjeffende hunder og en skrikende mann dansende rundt oss... 

Heldigvis var jeg blitt advart mot disse på forhånd og hadde lommene fulle av godbiter. Silke sto pal stille og spiste godbiter og observerte interessert disse dansende bråkete skapninger. 

Med ett var underholdningen over. Mannen hadde en støver mellom bena og en setter i hver hånd, fortsatt med fløyta i munnviken... vi bukket dypt og puslet lettet av gårde hjemover. 

Silke var mye flinkere på tilbaketuren. Jeg skjønte at hun nok hadde vært mer skremt enn hun lot meg tro da hun var lettere andpusten etter seansen med hundene. Hun satte likevel foten mye sikrere selv på isete områder og jeg hadde båndet hengende slakt hele veien hjem. 

Selv med underholdning var dette en god tur. Vi ble litt tryggere på hverandre og dette nye området vi har flyttet til! 

Jeg har ingen erfaring med Friesere fra tidligere, men å se henne i dag midt i dette kaoset stående helt rolig, så skjønte jeg at dette virkelig er hesterasen for meg!

Også har Silke og Atli endelig stått sammen i hele dag. Jolie har roet seg og synes ikke lenger det virker sååå stas å bli en del av flokken. Hun skal dessuten på et veldig spennende stevne i morgen, så hun var bissi med pussing og stelling før den store dagen.