Langtur og pelsefest!

Lørdag som var var det endelig tid for langtur. Vi har snakket om det en stund, uten at vi har fått det til. 

Vi var rustet med drikke, kart og banan!

Turen startet flott. Pål hadde Cleo og jeg hadde Silke… eller omvendt!

Vi puslet ned til det røde huset der vi møtte hundene sist… og de møtte vi der igjen. Mon tro om de bor i det røde huset. Lille Cleo hamlet opp med fuglehundene og vi kunne trygt passere videre. Jeg trenger vel ikke fortelle hvor mye høyere Cleo følte seg etter å ha jaget det svære fali hundene hele på egenhånd. 

Det var litt isete og Silke var som vanlig litt usikker i starten. Også sakte men sikkert blir hun tryggere og tryggere til fots. Mon tro dette hennes siste vinter uten sko. Hun blir virkelig utrygg og stoler ikke på seg selv på isen. Når hun glir begynner hun å gallopere og det gjør jo alt bare værre. Heldigvis var det strødd og hun ble roligere, selv om hun ikke helt forsto hvorfor hun ikke lenger gled. 

Stien var virkelig koselig og vi fikk brukt baken litt da det er litt bratt nedover og is/snø som underlag. Vi fikk til ett kjempehopp over en litten bekk og nådde til sist veien nede ved Årungen. Vi puslet ned for å titte på skøytefolket som lykkelige grillet pølser på stranden og tok selfies i høy fart på isen. En gjeng karer med modellfly hadde stor fanklubb utpå isen og Silke synes denne motorfuglen som loopet og putret rundt i luften var megaskummel. Hun titter og titter og glemmer helt å følge med hvor hun går… som ofte er over meg… 

Vi kom oss tilbake på veien, gikk forbi skiltet til Husdyrforsøk som sikkert tilhører Landbruksavdelingen på universitetet i Ås. En bil passerte mens hun gikk fint ute i kanten på den smale veien. Så kom stien vår og nye bekker skulle hoppes over. Galant!

En skikkelig bratt klatring tilbake opp til stallen igjen og vi var utslitt og glade for å komme hjem alle 4. I det vi kom inn foran innhegningen måtte Silke rett og slett rulle seg. Hun var svett, og snøen myk og urørt. Først den ene siden, så den andre. Atli var også veldig happy med å få Silke hjem igjen i innhegningen. Han var neeesten ferdig å spise opp Silke sitt høy, men lot henne få resten etter å ha tenkt seg nøye om. 😃

I går Søndag var det pelsdag! Silke røyter nå så mye at hun rett og slett er umulig å pusse på vanlig vis. Alle børster blir helt fulle av hår og det hele blir veldig kakete og lite effektivt. Etter å ha google og lest litt handlet jeg en stor gul Fruminator kam. Silke digget den. Lavt fint hode, halvlukkede øyne og lepper i fart var reaksjonen på mitt arbeid som fylte gulvet og luften med masse pels. 😃 

Etterpå var hun flott og blank igjen og hun fikk gå ute et par timer uten dekken.