Time med Silke

Vi har slitt litt på banen i det siste og jeg bestemte meg derfor for å søke litt hjelp. Jeg vet jeg har dårlig sits, og jeg vet at Silke ikke alltid forstår meg, så da er det godt å ha noen på bakken!

Det hele begynte med en kaotisk tur fra vår stall til Sneis der instruksjonen skulle foregå. En stor lastebil raste forbi og Silke gjorde ikke noe ut av det. Men så plutselig kom en bil til og en bil til og en boble som smalt i potta. Da gikk Silke opp på to og tauet meg ut på jordet. Etter en masse rot og gallopp rundt meg havnet vi til sist nede på Sneis. Makan til stress. Jeg var kliss våt innen vi kom inn i ridehuset. 

Fine Charlotte hadde time med Karianne før meg, så Silke og jeg hang litt på ridebanen i mens. Mye å se på der og for en gang skyld rakk jeg å ta noen bilder!

Charlotte takket for seg og puslet hjemover og vi var klare for å gå inn i ridehuset.
Jeg kløyv opp og vi satte igang. Som så mange ganger før sliter jeg med å holde bena mine ved gjorden. De blir liggende i retning halen rimelig raskt.
Vi øvet på å stille Silke inn mot midten, og ut mot vantet på storvolten. At hun altså skal stille skuldre og hode inn / ut selv om hun går i en jevn ring midt på banen.

Og milde måne så treg jeg er. Jeg hører alt hva instruktøren sier. Jeg kan allerede alt hun sier. Men kroppen lystrer bare IKKE. Instruktøren måtte vel tro jeg var hjernedød ettersom hun måtte gi meg alle kommandoer 4 ganger før jeg fikk kroppen til å reagere.
Hun var heldigvis veldig tolmodig!
Dette er litt sårt egentlig, fordi jeg har i gamledager fått så mye skryt fra instruktører fordi jeg alltid bare gjør som de sier uten å tenke, sporenstreks og med en gang... men ikke nå da altså!

Silke var virkelig en engel. Jeg var helt satt ut av hvor flott hun gikk og hvor konsentrert hun var.
Etter å ha sloss endel i går på banen med tømmekjøringen, også hatt en panisk gallopperende hest i trafikken var jeg rimelig trygg på at vi ville få en hest med mye motstand, men slik ble det altså ikke.
God når det gjelder denne damen!

I traven vippet jeg som tidligere kjent frem i overkroppen. Dette har jeg jobbet mye med, men det har altså vært rimelig forgjeves... Instruktøren var høflig og mente det kanskje var salens feil, men da er det nok mange saler det er feil på... Blant annet 4 på Blixland og 2 på Sandvoll!
Nei den må vi nok lenger ut på landet med.
Jeg fikk hjelp til å slippe løs knærne og heller komme innunder hesten med underskjenkelen og det hjelper litt det også. Så snart jeg satt rett og gjorde riktig, så søkte Silke vakker ned også i traven!

Silke fikk skryt over å være ei jente som er arbeidsom og tålmodig og med god arbeidsmoral. Det kan hun saktens trenge med meg som makker!

Vi har iallefall fått en bra hjelp i dag og jeg har funnet en instruktør som virkelig tenker slik jeg liker. Hun ser når Silke er usikker vs bøller. Hun krever mye og konsistent rosing, og det gir jo raske resultater og en hest som liker å trene!

Her er lekser jeg skal fikle med på egenhånd:
* Bli mer konsistent i rosingen, ikke slippe tøylen, bare slakke litt og gi miniklapp
* Mindre vekt i tøylen
* Sitte mindre foroverlent i traven
* Slippe knærne
* Stille Silke vekselsvis inn og ut, idet hun adlyder og skuldrene er på rett plass, rose og avslutte innstillingen, så påan igjen med ny
* Ri firkant for å også ri henne rett
* Ikke bli lav og låst i yttertøyle, men ha lett fin og jevn kontakt i den

Vi var så innmari stolte når vi gikk på vei hjem fra ridehuset!
Også plutselig på den lille grusveien ved Vestre Snei så kom det en stor tankbil med olje... Silke gjorde en rask kalkulering og så at her var det ikke plass til hest og bil, så da gjentok vi turen på jordet. En masse drama med meg hengende å dingle som ett løst lodd i tøylen. Ikke stas når hesten stikker og man ikke sitter på... Tankbilmannen fant en kompis han måtte slå av en 15 minutters prat med, mens jeg sto og meklet med en rimelig skrekkslagen Silke, før tankbilen endelig kjørte hjem.
Når vi da ankom stallen sto det selvsagt en lastebil der og lesset varer til nabobedriften + en telefonmannbil på andre siden av gaten. Alle på tomgang... BLÆH.
Vi har helt klart også MYE jobb igjen å gjøre når det gjelder tungtrafikk!