Tømmekjøringen gikk strålende. Vi fikk til 8 tall på kortsiden der hun bytter side i midten. Vanskelig å forklare, men VELDIG morro og ganske vanskelig! Vi fikk til både i skritt og en gang i trav. Stålkontroll!
Etterpå var Pia i stallen og jeg så mitt snitt til å få litt leiehjelp. Jeg spurte og hun ville gjerne hjelpe. Jeg tok av selen og på med sal og hjelm. Siden jeg slåss med sikkerhetsvesten sist jeg gikk av Silke turte jeg ikke bruke den nå. Vil ikke lære henne at når noen forsøker å gå av er det en masse rot og tull og fasthenging på siden. Det er jo ikke noe stas. Jeg klatret raskt opp på Silke og vi ruslet ut av tunet og ned stien mellom innhegningene. Området er gjerdet inn og jeg hadde lukket alle porter inn til innhegningene.
Silke stoppet på toppen av den lille bakken ned. Nei dette ble for skummelt, her kunne tanten på ryggen falle av eller Silke selv kunne snuble eller noe annet slikt. Hun strittet i mot en stund, også tok sats og ruslet ned. Hun gikk veeeeldig sakte og stoppet for hver 5 meter for å tenke seg grundig om og titte litt på hvordan verden var med en sånn stort menneske på ryggen. Veldig mystisk!
Vi puslet bort til porten i sakte fart og gjorde en stor god vending om Pia. Da ble farten noe raskere. "Åhh jasså er vi snart ferdig, ja best å få det unnagjort... " Vi skrittet fortere enn jeg hadde planer om, så da gjorde jeg en holt. Det gikk knirkefritt og vi gikk igjen frem i roligere skritt. Helt opp til plassen ved stallen. Der fikk hun masse ros også hoppet jeg lettere ned enn sist for å virkelig sikre at hun vet at det er sånn det skal være.
Alt i alt, veldig kontrollert og rolig akkurat som sist. Men nå slo nok mitt hjerte mye roligere og jeg kunne nyte.
250 flotte meter der altså! Ny rekord!
Frieseren Silke under innridning!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar