Endelig orntlig fremgang

Vakre svanen!

Noen ganger tenker jeg: Milde himmel, dette må vi vel snart ha lært. Jeg synes ikke alltid Silke liker treningen og noen ganger blir jeg litt skuffet etter treningene våre.

Men i dag var en skikkelig opptur. Hun var rett og slett helt perfekt! Hun travet rolig med meg, fort med meg uten å kaste på hodet. Når hun kaster på hodet blir jeg ofte nødt til å flytte meg vekk for å ikke skalle hoder og jeg skal jo få henne til å respektere min sone og ikke omvendt.
Og nettopp personlig sone var dagens tema for treningen.
Jeg går raskt og ser frem. Stopper. Også skal jeg reposisjonere Silke ved å lage slangebevegelser med leieteuet eller å flytte henne med hjelp av kapsunen. Ikke lov å dytte på kroppen. Da får man ofte en slik dyttekamp der begge dytter.
I dag fikk jeg knapt behov for å flytte henne hun stanset akkurat når hun skulle 60-90 cm unna meg som er helt korrekt.

Hun rygger villig tre steg når jeg gir kommandoen back og holder pisken i luften på tvers foran brystet. Jeg trenger ikke bruke leietauet en gang.

Hun flytter rumpa om forbena når jeg peker på den med pisken. Helt perfet tråkker ytre ben inn under magen og gjenntar 360 grader.
Veldig mye bedre på forparten som vi sliter mest med.

Det neste blir jo å vike med hele kroppen for å forberede sjenkelvikninger!

Gosh for en knall dag på ridebanen!

Regndekken på i snøen i dag. Var innom i formiddag og kjente at hun var tørr og varm og det var hun!

Atli koser seg med høy i snøen!